Del på Facebook

Vel, han har nå fått svar.

Her er det originale brevet for de som ikke kjenner historien:

Til: Knut Storberget
Emne: Søknad om overvåking og logging av aktiviteter på Internett

På bakgrunn av at Datatilsynet har innvilget Simonsen Advokatfirma DA tillatelse til å overvåke og logge nordmenns aktiviteter på internett, søker jeg herved om tillatelse til å få overvåke og logge aktiviteter på internett utført av Simonsen Advokatfirma DA; dets ansatte og familier, samt samarbeidspartnere.

Simonsen Advokatfirma DA har absolutt økonomiske interesser av denne overvåkingen, og lever av en forretningsmodell som baserer seg på å saksøke og tjene penger på nettopp det.

Jeg vil understreke at jeg ikke har noen som helst økonomiske interesser av å overvåke Simonsen Advokatfirma DA, jeg vil kun utføre min plikt som en ansvarlig og bekymret borger av dette landet og jeg håper det vil styrke min søknad.

Jeg innser at dette vil kunne gi meg mulighet til å logge langt mer enn opp- og nedlastinger, men jeg respekterer selvsagt Personvernet og er kun interessert i IP-adresserifm aktiviteter som jeg måtte anse for å være av en mistenkelig karakter.

Jeg er en svoren tilhenger av Rettsstaten og lover å ikke utøve selvtekt, med mindre jeg anser det som strengt tatt nødvendig ut i fra min egen vurdering. Jeg regner med at hvis steget om selvtekt ikke kan unngås, at Post- og teletilsynet vil være til hjelp med fatte vedtak om å heve taushetsplikt slik at jeg kan kjøre en sivil rettsak helt uten å belaste Politi myndigheten i landet.

Siden dere har sørget for at private aktører nå kan inneha en overvåkingsfunksjon ift landets borgere, samt utføre oppgaver som pr definisjon er Statens anliggende og ansvar, håper jeg på et snarlig og positivt svar.

Mvh,
Yngve Eide

.. og her er svaret fra Datatilsynet:

Hei Yngve

Vi viser til din henvendelse om ovennevnte. Konsesjonen du omtaler har vært en svært vanskelig sak for Datatilsynet. Ut fra en samlet vurdering gav tilsynet en tidsavgrenset konsesjon, i tråd med hva våre nordiske søstermyndigheter gjorde. Utgangspunktet er at de lovgivende forsamlinger har satt regler rundt åndsverk og gitt rettighetshaverne muligheter til å stille vilkår for bruk av deres “produkt”. Detaljer rundt dette regelverket kan man selvsagt mene mye om, men der er uansett noe tilsynet bare må forholde seg til.

Når rettighetshaverne mener at deres rettigheter, på spesifikke arena, systematisk krenkes i strid med loven, er det ikke overraskende at det kommer reaksjoner. I tilfellet med for eksempel Pirate Bay, har de altså prøvd saken for rettsystemet, som har dømt de aktuelle i samsvar med gjeldende rett. Ankesaken vil vise om høyere domstoler slutter seg til betraktningen.

Tilsvarende kunne også du trukket andre aktører for retten og prøvd saken for domstolene. I bunnen må det selvsagt ligge det man kaller legalitet - en rettighet eller plikt som ikke er oppfylt. En allmenn bekymring er neppe tilstrekkelig grunnlag.

Kjernen i spørsmålet er rettighetslovene. Om man ønsker endringer, er det sannsynligvis mest riktig å arbeide via de demokratiske kanalene for å forsøke å påvirke lovgiver.

Datatilsynet følger utviklingen nøye, og vi skal også ta med oss ditt innspill videre. Tilsynet har en del kanaler å spille på. Det er sterke økonomiske interesser bak rettighetshaverne, og tilsvarende noe fragmentert motstand hos de som ønsker en mer liberal forvaltning av rettigheter.

Datatilsynet kan vanskelig ta stilling til din søknad, men oppfatter den som et bidrag til å få oss enda mer på banen i debatten.

Med hilsen

Leif T. Aanensen
Datatilsynet

Interesse for fildeling? - tjen penger på å skrive for oss.